Klokka som smykke

Det første soluret skriver seg tilbake til Egypt 1450 år f. Kr. Allerede dette var nydelig dekorert. Etter hvert utviklet urmakerkunsten seg og ble stadig mer avansert. Både det indre og det ytre ble sett på som kunst. I vår egen tid er design et klart uttrykk for personlighet og stil. Klokka er derfor ofte like viktig som smykke, og ikke bare et instrument for å måle tiden.

Naturens rytme og behovet for å vite tiden

Etter hvert som menneskene oppdaget den naturlige rytmen i naturen, skiftene i årstider, mellom dag og natt, ble også behovet for å finne måter å måle tiden på større. Soluret kom. Kalenderen så dagens lys. Store klokker fra klokketårn kalte troende til gudstjeneste eller bønn til bestemte tidspunkter.

Etter hvert ble mer og mer avanserte instrumenter for å måle tiden utviklet. I vår tid kan de mest avanserte kronometrene måle tiden ned til hundredels sekunder.

Med armbåndsuret kom også kravet om høyere estetisk utforming

Med overgangen til armbåndsur, fra klokka som hang på veggen, stod på gulvet eller måtte skjules i klærne eller i en lomme, ble estetikken viktigere. Klokka ble mer synlig. Også som smykke begynte klokka å bli mer vanlig blant folk. Først blant de rike og velstående. Etter hvert fikk flere råd til å kjøpe seg armbåndsur. Vanlige mennesker kunne unne seg en vakker klokke.

I dag er det mulig å smykke seg med klokker som koster millioner av kroner, innsatt med edle steiner, diamanter og sjeldne, dyre materialer. Disse klokkene er så avanserte at de ofte er utstyrt med safirglass på baksiden slik at også mekanikken blir synlig i sin imponerende utførelse.

Se denne siden for begrepsforklaringer: Klokker – Ord & Begrep.

Sveits – urmakernesternes hjemland

Flere franske gullsmeder og urmakere flyttet til Sveits på grunn av religiøse konflikter hjemme i Frankrike. Franskmannen Thomas Bayard ble i 1554 den første ”orologier” – urmakeren – i Geneve. Den sterke posisjonen som kalvinistene fikk i byen etter hvert, førte imidlertid til at gullsmeder ble nektet å lage noe som kunne bli forbundet med avgudsdyrkelse. Konsekvensen ble at de dyktige gullsmedene vendte sin oppmerksomhet mot klokka som uttrykk for sin skapertrang i stedet.

Noe av det samme skjedde på midten av 1600-tallet da hugenottene ble fordrevet fra Frankrike. Urmakere flyktet enten til England eller Geneve – som nå var den ubestridte hovedstaden for urmakerkunsten. Klokka ble mer og mer et smykke i og med at urmakere og gullsmeder slo sine talenter sammen.

Den første klokka innsatt med juveler

Den franske urmakeren de Beaufré klarte ved hjelp av en boremetode oppfunnet av den Geneve-baserte astronomen og optikeren Nicolas Fatio de Duillier (1664 – 1752), å sette inn juveler i et ur. De Beaufré var bosatt i England, og klokkene hans var så ettertraktet at de slo ut sine europeiske konkurrenter i hele det hundreåret som fulgte. England mistet til slutt sitt hegemoni til Genève og til urmakere som opererte i Neuchatel Jura. På slutten av 1700-tallet hadde disse urmakermestrene til og med gått forbi sine argeste konkurrenter i Genève.

I 1755 fikk Madame de Pompadour den første klokka til å sette på fingeren. Den var i tillegg et vakkert smykke.

I Genève jobbet på denne tiden 600 urmakermestre i en by med 20 000 innbyggere. Det viser både hvilken posisjon Genève hadde med hensyn til urmakerfaget, men også hvordan klokka ble mer og mer populær over hele Europa og resten av verden. Et sveitsisk ur uttrykte status og stil.

Gullklokker på det kinesiske markedet

Franskmannen Pierre Jacquet-Droz hadde overført sin virksomhet til Genève og laget eksklusive gullklokker. De var emaljert og lagt inn med blomstermotiver og perler. Han konsentrerte seg spesielt på det kinesiske markedet.

Marie Antoinette

Klokka som har fått legendarisk status, er en klokke som ble bestilt av en fransk hertug og beundrer av den franske dronningen, Marie Antoinette. Hun fikk imidlertid aldri se klokka, den ble først ferdig 34 år etter at hun ble henrettet. Klokka hadde absolutt alle de komplikasjonene (utover basisfunksjoner) som var mulig å skape på denne tiden. Kassen var laget i rent gull, og klokkeskiven var gjennomsiktig slik at urverket kunne beundres. I 2013 var Marie Antoinettes klokke verdsatt til 30 millioner amerikanske dollar. Mesteren bak denne legendariske klokka var Abraham-Louis Breguet.

Verdens vakreste klokker

Klokka har i mange hundre år vært et uttrykk ikke bare for godt håndverk, men også for kunst. Mange bærer en klokke som et høyt verdsatt smykke. Har du råd, finnes det i dag et stort utvalg av klokker som tilfredsstiller alle krav både til funksjonalitet og som uttrykk for status, stil og personlighet.

Les også: Stille klokka for sommertid og vintertid