Ei klokke er ikke bare et instrument som angir tid, men inneholder også et konsept som er viktig for den teknologiske utviklingen. Fra den dagen mennesker begynte å leve i større samfunn, oppstod nødvendigheten av å ha en felles forståelse av tid. Derav oppstår uret. Følgene av de første klokkene, har direkte sammenheng med det at vi i dag har datamaskiner, kommuniserer med alle verdenshjørner, og utforsker verdensrommet.
Tid og klokke i utvikling
Tiden angår oss alle og vi er opptatt av å ta vare på den, tenke tilbake på den tiden som var og se frem til den tiden som måtte komme. Så lenge vi har skrevet historie, har mennesker prøvd å holde oversikt over årstidene og ikke minst dagens forskjellige faser. På mange og kreative måter har vi forsøkt, blant annet ved hjelp av vann og sol.
Hvordan ble klokken funnet opp?
Det er ingen enkeltperson som kan tilskrives å ha funnet opp klokka slik vi kjenner den i dag. Det var likevel en viktig hendelse i 1583 i katedralen i Pisa i Italia som har hatt stor betydning, i hvert fall som startskudd for utviklingen. I denne katedralen gjorde Galileo Galilei svært nyttige observasjoner ved hjelp av en svingende taklampe og sine egne pulsslag. På det viset kan han sies å ha funnet opp en slags biometrisk klokke. Dette var starten på det som blir kalt pendelloven og det var det som kan sies å ha vært den spede starten på utviklingen av det som skulle bli til ei klokke. Verdens første klokke drevet av en pendel ble senere utviklet med dette som utgangspunkt. Den ble konstruert av nederlenderen Christiaan Huygens og var det første noenlunde nøyaktige uret. Måling av tiden og oppfinnelsen av uret strekker seg likevel mye lengre tilbake i historien enn dette. I lange tider har mennesker benyttet mange ulike og kreative måter for å kunne beregne at tiden går.
Se denne siden for begrepsforklaringer: Klokker – Ord & Begrep.
Det gamle soluret
Solur i flere ulike varianter har blitt brukt gjennom flere tusen år. Utviklingen av soluret hang sammen med de astronomiske studiene i de gamle kulturer rundt Middelhavet, blant annet i Egypt, Hellas, Romerriket og Babylon. Også etter at den første mekaniske klokke var konstruert, var de kompliserte solurene lenge de mest pålitelige målerne av tid. Denne type klokke finnes i mange ulike varianter. De har både forskjellig utforming og bruksområde. Vanligst er det at soluret viser tiden på døgnet ut fra plasseringen solen har på himmelen til en hver tid. Noen solur kan også vise datoen, ut fra solhøyden på det aktuelle tidspunktet. Dette er imidlertid ei klokke som har sine klare begrensninger. Det kreves så klart sol for at ei slik
klokke skal ha noe for seg, og løsningen kan selvsagt ikke benyttes om natten. I dag er dette astronomiske instrumentet kanskje for de fleste bare en nostalgisk, koselig og litt rar gjenstand som finnes i gamle hus eller hytter. Ei klokke som fungerer mest som pynt, uten at den egentlig brukes til å angi tid. I de varme og rolige sommermåneden, der tiden helst skal stå stille mens man nyter dagene, er det kanskje ikke behov for noen som helst klokke uansett.
Vannet viser oss tiden
Vannuret er en annen variant av de eldste uren vi kjenner. Særlig på grunn av de begrensningene som fulgt med behovet for sol for å kunne sjekke tiden, var vannuret en stor forbedring da denne versjonen av ei klokke ble funnet opp. Metoden ble brukt til å måle tiden i hele 2000 år. Også vannuret fantes i flere ulike varianter. Filosofen Platon som levde omkring 400-300 år før vår tid, sies å ha funnet opp en spesiell utgave av denne typen klokke. Hans oppfinnelse var intet mindre enn et vannvekkerur. Dette fungerte ved hjelp av en balje, vann, en korkbit og noen metallkuler, og vips så hadde man ei klokke som både anga tiden, og som fikk deg opp om morgenen.
En klokke du både kan se, høre og lukte
I Kina omkring år 960 ble røkelsesklokken funnet opp. Dette var ei klokke for flere sanser, den kunne nemlig både ses, høres og luktes. Ulike varianter ble utviklet. Her ble det benyttet både metallkuler som med tiden ble brent av og som ga fra seg et “pling” når de traff underlaget, det ble benyttet ulike farger som ble tilsatt røkelsen, og kineserne brukte også ulike tilsetningsstoffer som ga fra seg lukt. Slik som sitrus og vanilje. Skiftet lukten indikerte dette altså at en viss tid var gått. Kreativitet var det klart ikke noe å utsette på, men ei slik klokke var neppe spesielt presis når det gjaldt angivelsen av tid.
Vekterne er byens klokker
Det engelske ordet for klokke, “watch”, kommer av vektere, såkalte “watchmen” som gikk rundt i byen og ropte ut hva klokken var. Også i Norge hadde vi slike vektere. Det var langt i fra vanlig å ha en slags klokke hjemme, så det var vekterne som kunne gi deg tiden. Vekterne gikk rundt i byen og sørget for ro og orden. De passet på at byens beboere ikke lagde unødvendig med bråk og leven i gatene, og de passet på at de kom seg opp om morgenen. De eksakte tidspunktene var det ingen som kunne angi på denne tiden, men mer eller mindre korrekt ble alle innbyggerne fortalt hva klokken var til ulike tider på døgnet.
De første mekaniske og bærbare urene
Når det nærmet seg slutten av 1200-tallet var det mekanikken som begynte å ta over og den første mekaniske klokken ble funnet opp. En god stund senere, på 1500-tallet kom de første mekaniske bærbare klokkene. De første utgavene var kompakte og portable klokker som var drevet med fjærkraft. Dette var uten tvil et stort teknologisk fremskritt. De første utgavene av dennetypen klokke kunne gå i hele 40 timer uten at de måtte trekkes opp, men utfordringen var at de gikk saktere og saktere ettersom de ble eldre. Ikke bare var de bærbare urene på denne tiden et praktisk hjelpemiddel, men de ble også ansett som et smykke. I finere lag av samfunnet var det vanlig å ta med seg en eksklusivt utformet klokke og vise frem i fine og festlige anledninger. Akkurat hva klokka var, sånn presist, var likevel underordnet. Den gikk og gikk, gjerne ikke helt taktfast heller, uten at folk tok spesielt notis av dette.
Mer presis tid med årene
Med tiden ble uret mer og mer eksakt. Fra å vise flere timer feil i løpet av en dag, viste det gjerne ikke mer enn omlag ti minutter feil i løpet av dagen. Når vi var kommet opp på 1900-tallet var det ikke snakk om mer enn noen sekunder feilmargin i ei vanlig og tilgjengelig klokke. Med tiden ble klokka altså mer til å stole på, og den ble derfor kanskje også et viktigere og viktigere verktøy for folk. Når tiden faktisk kunne måles temmelig presist var det også klart at forholdet til tiden som gikk, eller tiden som kom, ble tydeligere for folk. Menneskers forhold til tiden har vært gjenstand for utvikling av filosofiske retninger, og ikke minst for store mengder kunst og kultur.
Standardtid i Norge
På nyttårsaften 1894 ble det i Norge innført såkalt standardtid. Hadde man ei klokke, ble tiden innstilt regelmessig etter standarden, og vi fikk like klokkeslett over hele landet. Før standardtiden ble innført hadde hver by i det langstrakte landet vår hver sin tidsangivning. Tiden ble regulert ut i fra når sola sto høyest på himmelen. Dette betydde at man fikk en tidsforskjell mellom byene som ikke var ubetydelig. Mellom Bergen og Oslo var for eksempel tidsforskjellen påhele 22 minutter. Det er ikke vanskelig å tenke seg til at dette kunne by på noen utfordringer i samhandlingen mellom de to byene. Ikke minst var det utfordringer for jernbanen. Det var faktisk slik at vi her i landet opererte med to ulike tider, og derfor hadde mange behov for ikke bare en klokke, men to. Vi hadde de lokale tidene som gjaldt for hver by og vi hadde en tid som gjaldt for jernbanen.
Atomklokker – den eksakte tid
Ved National Institute of Standards and Technology i USA ble verdens mest presise klokke laget så tidlig som i 1975. Dette var et såkalt atomur, ei klokke som har et så lite avvik at det neste ikke kan regnes med, i hvert fall ikke for
den vanlig klokkebruker. Vi snakker her om et avvik på bare ett sekund på 300 000 år. Også her har utviklingen gått fremover, og klokkens eksakte tid har blitt ekstremt mye mer eksakt. I 2005 hadde instituttet laget ei klokke der feilmarginen tilsvarte så lite som ett sekund per 60 millioner år. Om ikke det skulle være nok så var ikke kampen om det presise atomuret over. I 2010 hadde de skapt ei klokke der feilmarginen var da på ett sekund på 3,7 milliarder år.Det er så klart ingen tvil om at atomklokken er verdens mest presise klokke.
Tiden er med på håndleddet
Med tiden utviklet urmakere mekanikk i klokker som tok stadig mindre og mindre plass. Uret de en gang gikk med i lommen, ble så erstattet med ei klokke du kunne ha på armen. Heller ikke armbåndsuret har bare vært et praktisk lite hjelpemiddel, men det har selvfølgelig også vært et smykke som man har villet pynte seg med. De første utgavene av armbåndsur hadde en urskive med time- og minuttvisere, og med tiden ble det også utviklet til å inneha sekundvisere. Du kunne på ditt eget håndledd se den presise tiden, og etter hver kunne du også få ei klokke med et lite vind som viste dagens dato. Når vi kom ut på 1980-tallet var det en ny bølge av klokker som fikk oppmerksomhet og ble svært populært. Det var da tid for digitalklokkenes tid. De tradisjonelle urene med urskive og visere ble erstattet med en digitalskjerm med tall. I dag er det ikke bare tall den digitale klokke viser, men det kommer stadig nyere og mer avanserte klokker med flere og flere funksjoner. Det er ikke lenger bare tiden klokken kan fortelle oss, men den er et samleinstrument for mange av de digitale innretningene vi omgir oss med, for eksempel GPS, dybdemåler, barometer, forskjellig programvare og så videre. I mange tilfeller er det mer presist å kalle armbåndsuret for en liten datamaskin, fremfor ei klokke.
Tar mobilen over?
Det er ikke lommeuret som er har kommet tilbake, men klokken er likevel formange plassert i lommen likevel. På våre mobiler har vi alle en digital klokke vi har med oss over alt. Også nettbrett og datamaskiner er for mange den sikreste kildene til den korrekte tiden i dag. Mobilen tar over mer og mer av vårt daglige. Klokken er med dette også en viktig del av vårt daglige liv. Vi er avhengige av å starte dagen til rett tid og vi har avtaler som må overholdes. Til dette trenger vi ei klokke som kan angi oss en korrekt tid, og gjerne integrert med funksjoner som gir oss påminnelser. De siste årene er det smart-klokker som virkelig har fått vind i seilene. Teknologien har tatt voldsomme steg og ei klokke er ikke lenger det det en
gang var. Disse nye klokkene kommuniserer med smarttelefoner og mange av dem har de samme muligheter som det du finner i en telefon eller datamaskin. Urets historie har vært gjennom flere revolusjoner som har utviklet det til hva det er i dag. Når den nye teknologien møter uret, gjør utviklingen igjen et spennende sprang som bare tiden vil vise hvor ender. Det er ingen tvil om at smart-klokkene virkelig kan bidra til at armbåndsuret for fullt inntar markedet igjen.
Klokke som mote
For mange har mobiltelefonen tatt over, men det er ingen tvil om at klokker også i dag har en viktig motemessig betydning. Både de mer billige digitale modellene av ulikt materiale, og de analoge klokkene med dyrt metall innsatt med edelstener og drevet av energi som kommer av kroppens bevegelser, har sin popularitet, på ulike måter. Både for kvinner og menn finnes det mange ulike klokker til ulikt bruk og ulike anledninger. Ei klokke som trendsymbol har blitt tydeligere med årene. Det er både de forskjellige klokkemerkene som blir populære, men også stiler. Alt fra enklere plastklokker til mer avanserte og solide armbåndsur inntar moteverden.
Symbol på makt og posisjon
Helt siden de tidligste mekaniske bærbare urene, har ei klokke kunne fungert som et statussymbol og et uttrykk for status og rikdom. Med tiden har også klokken utviklet seg. Både utseende, mekanisme og bruksområde har vært i stor endring. I dag har vi svært eksakte urverk som hjelper oss å holde styr på tiden som går, og hvordan ei klokke skal se ut styres av den øvrige utviklingen i motebildet. Klokker har i lange tider vært et bilde på status og velstand, ogdet sentrale har ikke alltid vært å faktisk vite hvor mye klokken har vært, men heller signalisere noe til omverdenen om hvem du er.
