Armbåndsur kan spores så langt tilbake som til 1500-tallet. Franske kvinner var de første til å ta dem i bruk – som accessoirer – men de lignet lite på dagens utgaver. På 1800- tallet begynte britiske offiserer å ta i bruk armbåndsur, inspirert av de franske kvinnene. Men først i moderne tid kom klokker med automatisk urverk.
Litt historikk
De gamle ”bestefar-klokkene” egnet seg ikke dersom soldatene under første verdenskrig raskt trengte å se hva tiden var. Det tok for lang tid å fiske slike klokker opp fra lommen, eller fra beltet eller bukselinningen. Det var ikke særlig gunstig å ta sjansen på å miste konsentrasjonen og gå glipp av fiendens bevegelser. Dessuten var slagplanene avhengig av de rette tidspunktene for angrep – eller kunnskap om når det var størst sjanser for å bli angrepet i løpet av dagen. Dermed var det langt mer hensiktsmessig å bruke armbåndsur for å sjekke tidspunktene.
Det første armbåndsuret vi vet om, var en gave fra Napoleon til søsteren. Men armbåndsur var sjeldne på denne tiden. Først med Rolex på 1900-tallet ble slike klokker mer vanlige. Årsaken var den tidligere mangelen på kronometrisk presisjon. De armbåndsurene som fantes før denne tiden, var verken solide eller presise nok. De tok heller ikke nok hensyn til estetisk design og kvalitet.
Armbåndsuret ble ganske raskt en del av menns faste garderobe. Den første batteridrevne klokken stammer fra 1957. I 1969 ble kvartsuret introdusert. Og i 1972 tok vi i bruk de første digitale klokkene.
Se denne siden for begrepsforklaringer: Klokker – Ord & Begrep.
Mekaniske klokker og kvartsklokker
Urverk er teknikken som får klokken til å gå. I hovedtrekk kan vi kategorisere et urverk enten å være mekanisk eller kvarts. Forskjellen er at kvartsklokker beveger sekundviseren hakk for hakk, mens mekaniske klokker lar sekundviseren flyte i én mer eller mindre sammenhengende bevegelse.
Klokker med kvartsverk er avhengig av at du har en form for energikilde, som oftest batterier. Å skifte batterier er da det eneste som kreves. Viserne beveges gjennom at batteriet skaper bevegelse i en kvartskrystall. Denne vibrerer så i et bestemt intervall og forårsaker i sin tur at disse vibrasjonene overføres til tid som vises på displayet. Kvartsur er svært presise. De tar heller ikke så mye plass som mekaniske klokker. Det er enklere også i sin oppbygging, derfor er det ikke så stor risiko forbundet med å miste det på bakken eller gulvet. Det tåler bedre en støyt.
Kvartsklokkene vil i tillegg vise riktig tid selv om du skulle legge dem fra deg en lenger periode (før eventuelt batteriet slutter å virke). Slike klokker kan være smarte å ha dersom du har flere klokker og ikke alle er i bruk.
Mekaniske klokker må alltid trekkes opp med jevne mellomrom, som oftest en gang om dagen. De er heller ikke så presise, og om du ikke justerer uret, vil det som regel saktne med flere minutter i løpet av en dag.
Luksusklokker er ofte mekaniske
Mekaniske klokker er ofte luksusklokker skapt av ”klokkekunstnere” med svært høye krav til kvalitet og håndverksmessig utførelse. Dette er klokker som er beregnet for high-end luksusmarkedet.
Energien som driver urverket lagres i en fjær. Fjæren overfører energien i sin tur til flere tannhjul og fjærer. Til forskjell fra kvartsurene må disse klokkene trekkes opp. De drives ikke av et batteri.
To versjoner mekaniske klokker
Mekaniske klokker fås i to ulike versjoner: En manuell og en automatisk utgave. De manuelle er naturlig nok eldst. Dette er tradisjonelt urmakerverk. Fjæren trekkes opp manuelt og gir den flytende bevegelsen som karakteriserer en slik klokke. Hvor ofte du må trekke opp slike klokker, varierer for hver klokke. Av og til er det nødvendig å trekke opp fjæren flere ganger om dagen, mens andre klarer seg så lenge at du kan vente et par dager. Et godt råd er å trekke opp klokken som en vane hver morgen.
Når klokker er utstyrt med et mekanisk automatisk urverk, blir de ofte beskrevet som ”selvopptrekkende”, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Heller ikke slike automatiske klokker kan bli liggende og samle støv uten at de stopper å gå. Forutsetningen for at de skal holde seg i bevegelse er at du selv er i bevegelse. Og selv selvopptrekkende klokker trenger å bli trukket opp til tid og annen. Særlig hvis det er en stund siden du har brukt klokken.
Kronometer
Når vi snakker om klokker med kronometer, betyr det at presisjonen er så god at du kan bruke det som astronomisk navigasjon. Tidligere var det et krav å ha et kronometer når du var til sjøs og trengte å navigere. Kronometeret er i vår tid blitt byttet ut med radiostyrte systemer, men det er fortsatt et krav at det skal finnes et kronometer som backup.
For å bli godkjent må et kronometer være godkjent av særskilte institutter. Rolex var det første armbåndsuret i verden som fikk sertifisering fra det som i dag heter ”Swiss Official Chronometer Testing Institute” (COSC). I løpet av femten dager blir en klokke som skal testes utsatt for ulike temperaturer og posisjoner. Godkjenning forutsetter at klokken svinger mellom – 4 til + 6 sekunder pr dag. Presisjonen er da 99,9 %. En ordinær klokke har til sammenligning en svingning mellom -1 og + 11 sekunder i løpet av et døgn.
Kronograf
Klokker blir betegnet som kronograf når de i tillegg virker som stoppeklokke. Forskjellen ligger i at kronografen kan fungere som stoppeklokke uten at det går ut over den vanlige klokkefunksjonen. Den enkleste kronografen er en standard versjon som styres av en eller to knapper. I de tilfellene der den har to knapper, vil den første sette i gang tidtakingen mens den andre stopper og nullstiller tidtakingen.
Klokker med ”Flyback” kronograf er litt mer avanserte fordi du kan starte tidtakingen selv om kronografen allerede er i bruk. Du trenger ikke stanse kronografen for å sette den tilbake til null.
Den doble kronografen (”Rattrapante”) er navnet på klokker med en ekstra sekundviser. Dette gjør at du kan ta tiden på to ulike hendelser samtidig. Du kan starte nummer to mens den andre er i gang uten at dette får konsekvenser for den første.
Klokker med tachymeter
Med et tachymeter har du klokker som måler forholdet mellom tid og avstand. Klokker som dette konverterer sekunder til kilometer per time: Hvor mange sekunder vil det gå før en viss hendelse finner sted. I tillegg får du vite hvor mange ganger denne hendelsen skjer i løpet av en time.
Urverk og læren om bevegelse
Horologi er læren om bevegelse. Et urverk er mekanismen som ligger bak en bevegelse som igjen overføres til tid på bakgrunn av energioverføringen. Urverket er innmaten i motsetning til kassen – det ytre skallet som holder urverket på plass – og urskiven – eller displayet – med den informasjonen som urverket skaffer til veie. Opprinnelig er urverk (”clockwork” på engelsk) en mekanisk innretning som er sammensatt av flere deler som beveges i forhold til hverandre. I moderne og elektroniske klokker eller et kvartsur, brukes oftere betegnelsen ”modul”.
Om å bli funnet død med et kvartsur…
”Å bli funnet død med et kvartsur på armen er verre enn å bli funnet død med skittent undertøy” – Sitat Kåre Valebrokk.
Selv om mekaniske klokker ikke viser tiden like nøyaktig som kvartsur, er det ingen tvil om at det er mekaniske ur som har høyest status. Det hjelper ikke at det billigste av de billigste kvartsurene gir oss klokker som er langt mer presise enn et mekanisk ur til flere millioner kroner.
Mekaniske klokker er ikke først og fremst innretninger for å vise tiden. De er mer som smykker å regne. Ofte er de også menns eneste akseptable form for smykke i hverdagen. De fleste går ikke med slipsnål og mansjettknapper på jobb, og sjelden med ringer i ørene og andre former for smykker på kroppen. En flott mekanisk klokke, om det er en Rolex, en Tag Heuer eller Mont Blanc, viser stil, makt og posisjon. En mann som bærer en mekanisk klokke av høy kvalitet, viser selvsikkerhet og eleganse. I tillegg gir det assosiasjoner til rikdom og velstand. Det viser en mann som har lykkes (eller ønsker å fremstå slik).
Tilbake til røttene
Urmakerkunsten har alltid stått høyt. Og sveitsisk urmakerkunst har raget høyest. Mange mente det var slutten på produksjon av mekaniske klokker da Seiko introduserte sin revolusjonerende kvartsklokke. Men det har vist seg at følelser, interesser og behov for personlig uttrykk og stil har tatt tilbake mye av sin posisjon. I en tid der personlig image og uttrykk er viktigere en noen gang, er en mekanisk klokke, enten den trekkes opp manuelt eller automatisk, tilbake på arenaen. På grunn av konkurransen fra de nye kvartsurene, organiserte den sveitsiske urmakerbransjen seg og dannet et eget konsern, Swatch Group.
Eta er i dag fabrikken som tar seg av all produksjon av selve urverket, mens de andre fabrikkene konsentrerer seg om design, utvidet funksjonalitet, mekanikk og selve kassen.
I og med at markedet igjen er blitt mer interessert i mekaniske klokker, har flere fabrikker også startet opp igjen med å utvikle sitt eget basisurverk. Det gjør en klokke langt dyrere. Men, mange er villige til å betale ekstra for klokker som er unike, og som en slik genuin form for urmakerkunst representerer.
Håndverk er trendy
På mange måter er håndverket og stoltheten over håndverket tilbake. Det som ikke er masseprodusert er in, også når det gjelder klokker. Det er ikke billig masseproduksjon som gjør utslaget for kundene. De fleste er heller ikke interessert i, eller har behov for, klokker som viser fullstendig riktig tid.
Urmakerkunst er som ordet sier: Kunst. Gode tider (selv om det har forandret seg litt på grunn av finanskrisen) har gitt støtet til en trend med større fokus både på kvalitet, image og håndverkskunst. Design og estetikk er i tillegg blitt langt viktigere for å uttrykke personlighet og stil.
Dyre klokker ingen hindring for enkelte
Prisen på klokker synes for mange kunder ikke å spille noen rolle. Standardisering av produksjonen gjør at du i dag kan få rimelige klokker til rundt 3 500 kroner. Men, i den andre enden er det ingen grense. Prisen avhenger kun av hvor mye diamanter, platina og gull du ønsker lagt inn i kassen. En av de dyreste klokkene som er produsert til nå er en Omega De Ville Tourbillon Co-Axial. Det er et armbåndsur som koster den smukke sum av 1 946 300 norske kroner. Tourbillon er betegnelsen på en mekanisme som eliminerer gravitasjonseffekten slik at den ikke påvirker nøyaktigheten.
Om du ønsker å vise frem herligheten, er en del av disse klokkene utstyrt med et safirglass på baksiden av uret. Dermed kan du se all mekanikken som skjuler seg under lokket.
Materialteknologi i klokker
Vi forbinder som oftest ikke mekaniske klokker og ur med høyteknologi. Men du vil bli overrasket, for en mekanisk klokke kan blant annet benytte seg av svært avansert materialteknologi. Det forskes også mye på andre deler av produksjonen. Klokker som skal brukes under svært høye trykk, eller andre ekstreme forhold, må tåle mye. Da er materialene av største viktighet.
Der det tidligere ble brukt stål, er stålet i balansefjæra nå i de dyreste klokkene skiftet ut til fordel for silisium. I fremstillingen av selve klokken benyttes fotolitografi i tillegg til plasmaetsing. Årsaken er at stålet endres under forskjellige temperaturer. Temperaturen forårsaker i sin tur endringer av fjæra.
Fjæra holder vanligvis omtrent en uke, eller 40 timer. For de fleste klokker er dette mer enn tilstrekkelig. Energien i fjæra holder et lite lodd i bevegelse og gjør klokken ”selvgående”; den trekker opp seg selv. Forutsetningen som vi tidligere har nevnt, er at du selv er i bevegelse.
Funksjonalitet og komplikasjon
Begrepet komplikasjon brukes når det legges til ekstra funksjoner, ut over basisfunksjonene i klokker; som å vise sekunder, minutter og timer. Komplikasjonen kan være datovisning, dag, selvopptrekkermekanisme og stoppeklokkefunksjon (kronograf).
Tag Heuer har laget en kronograf som kan ta tiden helt ned i hundredels sekunder. For å få til dette kreves ekstrem balanse. Normalt svinger en klokke 28 800 ganger i timen. Denne klokken fra Tag Heuer svinger hele 360 000 ganger i timen.
Om du har behov for det, kan du til og med få klokker med evighetskalender! Da tar den ikke bare hensyn til vanlige måneder som består av 30 eller 31 dager, men også skuddår med 28 dager i februar – iberegnet alle skuddår.
Klokker med kronograf har omtrent 250 ulike deler. Mens de mest kompliserte urene kan ha over tusen deler. Da er funksjoner som alarm, ulike tidssoner, månefaser og andre spesielle funksjoner bygd inn. Pris? Regn med noen millioner kroner…
