Klokker – Ord & Begrep

Klokker Ord BegrepVi har her samlet de de vanligste ord og begrep som blir brukt om klokker. Det kan lett bli mange ord og uttrykk som ikke er like lette å forstå. Men vi håper at vi har klart å gi forklaring som er noenlunde forståelig for folk flest.

 

Analoge klokker

Analoge klokker viser tiden slik gamle klokker gjorde det, med to eller tre visere for time, minutt og sekunder.

Automatisk urverk

Klokker med automatiske urverk trekker seg selv opp på grunn av bevegelsene i armen du bærer klokka på.

Balansehjul

Balansehjulet er den delen i klokken som angir urverkets svingninger. Det er derfor avgjørende for urets presisjon. Det bidrar til å kontrollere hastigheten på bevegelsen som oppstår i uret.

CET og GMT

CET står for Central European Time og er den tidssonen blant annet Oslo befinner seg i. GMT er Greenwich Mean Time, som tar utgangspunkt i Greenwitch i England. CET er GMT pluss 1 time, og Oslo er dermed 1 time foran London.

COSC

Ei klokke som er kronometer-sertifisert har bestått flere tester for presisjon, under ulike temperaturforhold. Forkortelsen står for Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres og er et godkjenningsstempel for urverk som har en presisjon på mellom +4 og -6 sekunder per dag.

DLC

DLC står for Diamond Like Carbon, og er en hard belegning som tåler ekstra mekanisk påkjenning.

Dress-ur

Et dress-ur er slanke og minimalistiske klokker med visere kun for timer og minutter.

Evighetskalender

Noen klokker viser den riktige datoen til enhver tid, også når det er skuddår. Evighetskalenderen skifter til korrekt dato, uavhengig av antallet dager i måneden (se også årskalender).

Flyback tidtaking

Flyback-kronograf på en klokke gir deg en funksjon som gjør det mulig å starte en ny tidtaking med en gang den forrige er stoppet. Klokker med Flyback har en egen knapp for dette.

Gangreserve

Betegnelsen brukes for å beskrive hvor mye energi urverket har for å kunne fungere. En gangreserve på tre dager betyr at klokkens verk vil gå i tre dager før det må trekkes opp.

GMT-funksjon

Denne funksjonen gjør at klokken viser to tidssoner samtidig. De fleste klokker med denne funksjonen har en ekstra viser til dette formålet. GMT-funksjon er spesielt praktisk for de som trenger å vite hva klokken er andre steder, for eksempel i jobbsammenheng, når man er på reise og lignende (se også CET).

Kaliber

Som med våpen, omtales ofte urverkets versjon med et kaliber (som regel nummerert).

Klokkestørrelse

Størrelsen på ei klokke oppgis som regel målt etter urkassens diameter. Herreklokker er normalt på mellom 40 til 44 millimeter i diameter, med dameklokker er på mellom 31 og 36 millimeter.

Komplikasjoner

Alle tilleggsfunksjoner som vises på klokkens front, kalles på fagspråket ”komplikasjoner”. Typiske eksempler er dato, månefase og måned.

Krone

Krona på klokken er den du trekker opp klokka med, eller stiller inn tid og dato med.

Kronometer

Ur som er særdeles presise er såkalte kronometre. Disse kontrolleres for nøyaktighet under ulike forhold og sertifiseres med Contrôle Officiel Suisse des Chronomètres (se COSC).

Kronograf

Klokker som har to tidssystemer, der den ene viser vanlig tid, mens den andre benyttes som stoppeklokke, har betegnelsen kronograf.

Kvartsur

Kvartsur er elektroniske klokker som drives av batteri. Disse kan være både analoge og digitale, eller en kombinasjon av disse. Kvartsur er som regel mer nøyaktige i tidsanvisningen enn mekaniske ur, noe avhengig av kvaliteten. Du må som regel bytte batteri etter mellom ett og fem år. Dette oppgis som regel i bruksanvisningen til klokken. Ofte ser man at batteriet begynner å gå tomt ved at viserne beveger seg uregelmessig.

Mekaniske urverk

Noen klokker må trekkes opp ved å dreie på kronen. I dag får du også mer kompliserte klokker som trekkes opp av seg selv så lenge klokken er i bevegelse. Dette gjøres med en liten rotor som beveger seg i samme takt som dine håndbevegelser. Normalt er det nok å ha på seg klokken i rundt 8 timer, for å få en gangreserve på mellom ett og halvannet døgn. Er du lite i bevegelse, vil dette kunne innvirke på presisjonen. Klokker som er selvtrekkende, og som ikke er i bruk (ligger stille), vil stoppe å gå så snart gangreserven er brukt opp. Man bør merke seg at nye klokker med mekanisk urverk trenger en periode for å kjøre seg inn. Slike ur vil bli mer nøyaktige etter at du har brukt de noen måneder, og kan også justeres av urmakere dersom det er behov for det (se også urverk).

Minuttrepetisjon

Noen klokker forteller deg med lyd hva tiden er. Minuttrepetisjon angir tiden ved å gi en mekanisk lyd for hvilken time og minutt. Dette gjøres som regel slik at timer har lange slag, deretter angis doble slag dersom tiden har passert et eller flere kvarter, før korte slag angir minuttene. På det viset er det mulig å vite hva klokken er, selv om man ikke har mulighet til å se viserne på klokka.

Månefase

Mange klokker som har evighetskalender, viser også hvilken fase månen er i. Månens syklus er på cirka 29,5 dager, med flere desimaler etter komma. Derfor vil klokker med denne funksjonen måtte kalibreres hos urmaker etter en viss tid, slik at de viser månefasene så nøyaktig som mulig. Det vanlige er hvert tredje år, mens enkelte dyre og komplisert klokkemodeller viser noenlunde nøyaktig månefase i flere hundre år.

Pakninger

Ørsmå pakninger i gummi eller plast brukes som tettemiddel i alle overganger mellom klokkens forskjellige bestanddeler, som urkasse, glass, krone og så videre.

Quarts-klokke

Quarts er et urverk som er elektronisk og derfor drives av et batteri. Som regel har disse klokkene høyere presisjon enn mekaniske urverk. Navnet kommer av at man bruker kvartskrystaller til styringen av tiden.

Sandwich-skive

Noen klokker har en todelt skive, der den underste er belagt med et selvlysende materiale. Perforeringer i den øverste, som dermed avdekker den selvlysende skiven, viser tiden også når du har ugunstige lysforhold.

Skrukrone

Alle klokker som er vanntette bør ha skrukrone, spesielt dykkerur. Dette er en mekanisme som sørger for at kronen kan skrus fast etter at du har brukt den til innstillinger.

Skulder

En skulder er de delene som beskytter kronen eller de delene som holder klokkeremmen eller klokkelenken på plass.

Smartklokke

En smartklokke er en datastyrt klokke med mange tilleggsfunksjoner du ikke finner i mekaniske urverk eller kvartsur. De fleste har programvare for medieavspilling, radio, dagbok og lignende. Noen smartklokker har også mobiltelefon innebygd og kartfunksjon med GPS.

Splittsekund

Noen klokker med stoppeklokkefunksjon har to sekundvisere som beveger seg samtidig, inntil man trykker på knappen for splittsekund. Da stopper den ene viseren, mens den andre fortsetter sin gang. Dette gjøres for å vise mellomtid under tidtaking, eller for å ta tiden på to fenomener samtidig. På fagspråket kalles dette ofte for rattrapante (fransk).

Tourbillion

Dette er en mekanisk funksjon som ble oppfunnet av en fransk urmaker med samme navn, tilbake på slutten av 1700-tallet. Mekanismen er innfløkt og har et eget balansehjul og en spiral som motvirker gravitasjonskreftene. Dette gjør at presisjonen ikke påvirkes like mye i forhold til posisjonen til klokka, og tiden blir derav mer nøyaktig. I dag trenger ikke mekaniske ur denne innretningen, da de uansett er svært presise. Likevel brukes Tourbillion i en rekke av de dyreste og mest kompliserte urverkene.

Urverk

Et urverk er mekanismen i klokken som driver alle funksjonene. Urverket kan ses på som klokkens motor (se også mekanisk urverk).

Urkasse

En urkasse er skallet til klokken som holder urverk og all annen mekanikk og elektronikk på plass. Vanligvis åpner man urkassen på klokkens bakside. Baklokket som sitter der kan enten skris eller presses på, alt ettersom hvilken klokkemodell man har. Vanntette ur bær ha baklokk som skrus på.

Vanntette klokker

Skal uret utsettes for fuktighet, bør man være sikker på at det tåler det. Dette oppgis i klokkens bruksanvisning eller lignende, samt ofte på klokkens baklokk. Vanntette som skal brukes under vann bør ha skrukrone, og pakningene bør etterses eller skiftes ut annethvert år dersom klokken utsettes regelmessig for vann.

Verdenstid

Noen klokker viser inntil 24 forskjellige tidssoner rundt om i verden. Som regel oppgis tiden for de største byene i verden, og man kan selv velge hvilke ved hjelp av egen justering.

Årskalender

En årskalender viser riktig dato så lenge det ikke er skuddår. Det vil si du må kun justere datoen mellom 28 og 29 februar hvert fjerde år. Klokker som ikke har kalenderfunksjon må justeres for dato hver måned som ikke har 31 dager, mens med en evighetskalender trenger man ikke tenke på dette i det hele tatt (se også evighetskalender).