2 ganger hvert år dukker den samme problemstillingen opp, skal vi stille klokka frem eller tilbake? Opprinnelig var sommertid mest som en spøk, foreslått i et humoristisk essay av Benjamin Franklin i 1784. På 1900-tallet ble forslaget tatt på alvor.
Om å stille klokka frem eller tilbake
Siste søndag i mars blir vi mint om å stille klokka for å starte årets sommertid. Siste søndag i oktober kommer oppfordringen om å stille den til å vise vintertid igjen.
Vintertid er såkalt normaltid, og det er EU-kommisjonen som har fastsatt tidspunktene for sommer- og vintertid.
Mange lurer på hvorfor vi trenger denne ordningen. Hvilke fordeler og ulemper har innføringen av sommertid ført til? Sommertid betyr at vi står opp en time før. For bønder som har dyr og må følge en bestemt rytme uansett, kravet om å stille klokka til sommertid har ofte blitt en ekstra belastning. Dyr følger ikke menneskers tidsrytme.
Se denne siden for begrepsforklaringer: Klokker – Ord & Begrep.
Sommertid og forbruk av energi
I essayet fra 1794 foreslo Benjamin Franklin sommertid mest som en spøk. Men fra 1910 ble forslaget tatt på alvor. Hensikten var først og fremst å spare energi.
Østerrike og Tyskland var først ute. De innførte sommertid 30. april i 1916. Det var lite tilgang på olje før første verdenskrig. Sommertid ville føre til mindre forbruk. Hele Europa var stort sett i samme situasjon, og Norge og andre europeiske land kom derfor raskt etter.
Under den annen verdenskrig ble sommertid innført på nytt og folk måtte igjen huske å stille klokka. Ordningen gjaldt også på 60-tallet, men sommertid i Norge ble ikke fast før i 1980. Fra 1996 har Norge fulgt EU’s sommertid. På verdensbasis er det omtrent 70 land som følger ordningen.
Sparer vi i dagens samfunn energi på å stille klokka?
Den opprinnelige hensikten med å stille klokka til sommertid var å spare energi. Men er dette like aktuelt i dag? Undersøkelser kan tyde på at det ikke stemmer lenger. At det til og med fører til det motsatte. Noen av studiene viser at sommertid ikke fører til mindre forbruk av energi. I visse tilfeller kan ordningen i stedet vise til at resultatet blir et nettotap.
En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med Sydney-OL i 2000 viste at det riktig nok ble spart elektrisitet og lys på kveldene. Besparelsen gikk imidlertid opp i opp med større forbruk på morgenene i de timene det fortsatt var mørkt.
En undersøkelse fra 2008 som ble gjort i USA viste på sin side at det har hatt positive konsekvenser å stille klokka en time frem på sommertid. Det amerikanske energidepartementet konkluderte følgelig med at å stille klokka frem virkelig sparer energi.
I følge de tallene som fremkom i studien sparte forlengelsen av sommertiden 1,3 terrawattimer i elektrisk forbruk. Dette viser at det årlige strømforbruket i USA ble redusert med 0,02 %. Samlet ble besparelsen av totalt energiforbruk 0,02 %. I seg selv er ikke tallene så høye, men relativt sett utgjør besparelsen betydelige summer med tanke på det totale energiforbruket i USA.
Sommertid og helsa vår
De som er for sommertid har alltid hevdet at å stille klokka fra vintertid er bra for helsa vår. Sommertid er i følge tilhengerne med på å gi oss en sunnere og mer aktiv livsstil. Men er det virkelig slik?
En tidsbruksundersøkelse fra USA viser tydelig at innføringen av sommertid fører til økt fysisk aktivitet. Særlig om våren så folk mindre på TV og gikk i stedet ut, jogget, gikk turer på beina og oppholdt seg mer i parker og grønne lunger. Selv om dagslyset totalt sett er det samme, ser det altså ut til at sommertid har positiv effekt på folks fysiske aktiviteter.
En engelsk undersøkelse viser på den annen side at risiko for hjerteinfarkt øker, særlig i de første dagene etter at folk er blitt bedt om å stille klokka. Forskerne mener at forklaringen etter all sannsynlighet er forstyrrelse av søvnmønstrene. Å stå opp en time før forstyrrer manges naturlige biologiske rytme. Særlig gjelder dette B-mennesker som trenger mer søvn om morgenen. Å omstille kroppen til å sove en time tidligere på kveldene er heller ikke lett for mange med en slik døgnrytme.
Det er først og fremst fordi det er praktisk at vi har de samme klokkeslettene som i EU-landene. Det eneste nordiske landet som skiller seg ut, er Finland, som ligger en time foran oss.
For ordens skyld…
Siste søndag i mars skal du stille klokka en time FREM.
